lilleselmer

Må bare skive et lite innlegg her å anbefale en film som overasket meg litt. Dette er en film uten noen skuespillere som jeg kjente noe spesielt til. Jeg hadde ingen forventninger, og ble jaggu overassket.
Jeg ventet meg en og en halv time med tidsfordriv. Med dette viste seg være en underholdene film, med morsom story, masse action, og akkurat passe mye humor. Fikk litt "a-team fealing" innimellom. Noe som er bra i mine øyne.

Skal  ikke skrive en lang avhandling her, men må neste legge ut noen bilder fra vår velykkede ferie i Sverige.

Raskt oppsummert var det en veldig fin tur, med mye bra vær, god mat, og hyggelige mennesker.


God Thaimat (Hoootttt)

Mer god mat!

Glad mamma!

Glad Jonathan

Mer glad Jonathan

Digger cap!

Weeeeee

Gutta ser på tv

Gutta på kinarestaurant

Litt kveldskos når barna har lagt seg

Morgenkos i sandkassa før pappaene har stått opp.

Bilene våre hviler ut etter en lang kjøretur med masse bagasje.

Liten  sitteplass på toppen

Hytta sett fra sitteplassen på toppen.

Hitta sett fra bilen.

Litt leking i bilen mens vi venter på båten.

Luuft! Pappa har  prompa!

Ahhh! Puuh!

Kan jeg bade her?

Da var den store dagen over. A-Team har hatt premiere på kino, og jeg sa den sammen med en liten gjeng. Alle var jaggu enige om at dette var en helt topp action film. Det må jo inrømmes at den er en smule overdrevet til tider, men dette gjør bare filmen mer underholdene.
Jeg er jo det man kan kalle en gammel fan av A-Team. Hovedpersonene er jo erstattet og ikke det samme som i  serien. De nye gutta kan  ikke sammen lignes med det gamle, men det gjør en utrolig god jobb, og greier å holde A-Team ånden ved like på en god men egen måte.
Jeg skal ikke dra dette ut i  det vide og det brede! Men må avslutte med å si SE FILMEN!


Terning kast

Nå er det sikkert utrolig mange som syntes jeg er en syk mann! Men jeg syntes faktisk det er utrolig deilig med dette været. Ikke misforstå meg, det er deilig med sol. Men det er godt med et lite avbrekk med en dag uten å svette bare man løfter en arm. Det er greit med noen avkjølende dager nå, før vi skal på ferie i juni. Da er det bestilt syden vær til strømstad... hahahaha...

Må bare legge ut dette bildet her!



Pappa pappa, vær med å lek a!

Etter flere dager med lesing av tester, og grubling ble avgjørelsen tatt. Jeg skulle ha meg ny mobil. Men det var lettere sagt enn gjort. Jeg skulle ha meg en Sony Ericsson Xperia X10 Mini. Dette viste seg å være en populær telefon som var utsolgt de fleste tider.  Men nå som jeg hadde bestemt meg så måtte jeg bare ha den. Så en runde på trekanten i asker viste seg å være dødfødt. Ble ikke noe telefon der, i hvertfall ikke tll en fornuftig pris. Da gikk turen til sandvika. Etter en tur innom alle store butikker tenkte vi å dra til bake til lefdal. Der hadde de den nemlig til en grei pris, men jeg opplevde å få meget dårlig service der. Så var egentlig ikke så klar for å handle der. Nå har det seg slik at min vår lille sønn sovnet ikke lenge etter at vi hadde kommet oss i gang med letingen på storsenteret. Vi fant da ut at vi var nødt til å ta en liten runde på senteret for å la han sove litt. Og etter langt om lenge og lengre enn langt, oppdaget vi at det var jaggu kommet en siba butikk i sandvika. Den måtte vi sjekke ut. Vips så ble det jaggu telefon og til en meget hyggelig pris :)

Dette er en historie jeg har stålet fra hjemmesiden til min gamle sjefen min. Han var sjef for meg mens jeg var lærling på tomra. Anyways: Her kommer historien

Harrytur

Så skulle jeg få oppleve det også - kjøretur i en av Sør-Norges mest Harry og kanskje styggeste bil (i alle fall sett med en Avensis-generasjons øyne). Avensis generasjonen er oss over 30 og hører på P4 for de som måtte lure.

Bilen det er snakk om er en Mazda 929 86 modell. Da jeg satte meg inn i min kollegas bil var det jaggu ikke mye som minte meg om et glis. Jeg hadde jo hørt utallige historier om denne bilen som kostet kr. 2000,- så jeg var forberedt på det meste. Med større hjul foran enn bak og med fjæringer som var avkortet var det bare å kaste seg i det. Jeg måtte jo hente bilen som stod på service.

Det første som møter enn er et vattdyr som er klint inn i mellom dashen og frontruta. Skikkelig harry og sikkert kjempekult for de under 20. Det andre er høytaler anlegget som koster flere ganger mer enn bilen. Dessverre gikk ikke bakluken opp så jeg fikk ikke sett herligheten. 

Første følelsen med denne bilen er jo den vannvittige lakkeringen. Svart/hvit flammelakk som er dømt til å skape oppmerksomhet i trafikken. I tillegg var bakvinduene lakker(?) eller rullemalt, men malingen satt ikke så nå er det bare noen sorte skjolder som røper om en kort storhetstid. Gudene vet hva forrige eier prøvde å skjule bak der.

Min kollega har ikke 5 gir som oss i Avensis generasjonen så han må kjøre på choch og ta turen via Asker for å få varme på motoren før han gir seg i kast med motorveien til Sandvika. Allerede i første fartshump får man bekreftelsen på at denne bilen ikke er som de andre. Han som EU godkjente dette må ha vært borte i gjerningsøyeblikket. En trillebår fjærer bedre enn det bilen gjorde i fartshumpen. I tillegg skjener bilen fra side til side i hjulsporene. Fint for de som øver til båtførerprøven eller som skal utligne en allerede fremadstormende demens av ett eller annet slag, men jeg taklet det ikke. Lenge siden jeg har vært bilsjuk.

Etter påkjørselen til motorveien kommer nye opplevelser. Bilen har faktisk motor med litt drag i. Min kollega peiser bilen opp i 120 og der glir vi skjenende i venstre fil bare avbrutt av noen harde dunk når de stakkars fjærene forsøker å gjøre jobben sin.

Jeg titter rundt i bilen. Denne er ikke laget i går. Det skal være visst. Interiøret har sett sine bedre dager og jeg mimrer igjen tilbake bilens storhetstid på 80-tallet. Skinnende ren utenpå og inni.

Anlegget har jeg så vidt nevnt. Min kollega drar i gang skikkelig anti-avensis musikk og drar opp bassen så korsryggen gjør de samme øvelsene som jeg tar på Elixia. Må flire. Minner meg om da vi var små (!) og naboen satte en 500W bass høytaler i veggen bak baksetet. Den som klarte å sitte i ro der fikk premie. Det var nesten som å bli kjørt på bakfra. Det var rundt de tidene det ble påbudt med sele i baksetet.

Tilbake i min kollegass bil. Foran under askebegeret er det en bryter som han ikke vet hva har vært til. Jeg tør ikke prøve for man vet aldri hva som kan skje. Katapult, blålys, Michelin mannen på taket, 5 tusen-meter i front, disco kule? Bare forrige eier vet og vi kan bare spekulere.

I Sandvika kommer vi rett i køen. Min kollega vet en snarvei og jeg motsetter meg ikke. Det begynner å bygge seg opp i magen. Det jeg glemte da jeg sa ok var at veien ville bli både svingete, humpete og i rykk og napp. Ganske riktig. Det hadde nok vært mer behagelig å bli i køen.

Tenkte ikke på det med en gang, men etter hvert la jeg merke til alle som gliste sånn da vi kom i mot eller kjørte forbi. Hallo, her satt jeg i sort bukse og fin skjorte og bilen så ut som om den var hentet fra et eller annet miljø Bronx. Fy skamme dere alle sammen. Dømme folk på den måten. Hadde lyst å sette en lapp i vinduet. "Ikke min bil, blir bare kjørt". De hadde flirt likevel. Da vi tidligere kjørte forbi Nordialog i Sandvika stod de å glodde ut vinduet som om Pepsi-reklamen pågikk.

Bassen dunket og jeg tittet på speedometeret. Bevares. Bilen hadde jo gått kilometervis. 348000 for å være nøyaktig. Tankene gikk da til min gamle og gode Mazda. Den hadde riktignok bare gått 255000km, men gikk som en klokke bare den fikk litt olje. Slik var det nok med denne også. Det skal de ha japsene, bilen går og går. 

Vel framme på verkstedet måtte jeg innrømme for meg selv at det hadde vært en artig tur og at min kollega tross alt var en bra sjåfør. Om det var i anledningen kjøringen var så bra får jeg nok aldri vite, men viktigst for meg var at jeg kom fram og fikk satt meg i mitt eget glis. Da forsvant kvalmen.

Størst var likevel skuffelsen over manglende Wunderbaum, men den dukker kanskje opp senere.

Takk for turen!

Etter å ha spist en bedre middag, tusla jeg inn for å sjekke om alt var bra med J. Og joa, det var det, men tror vi har en liten akrobat der inne!

Ahhh! Da sitter jeg god og mett i sofan etter å ha inntatt en bedre middag! Oppfinsomheten er på topp, når "kona" er på jobb...

Da har jeg også omsider falt på bølgen, og fått lyst til å blogge litt... Blir litt av hvert om alt her. Så følg med å se!